Økologi og landskapsarkitektur

Hvordan kan byene bidra til å gi oss mennesker det vi trenger i form av natur? Vi fått noen tanker fra landskapsarkitekt Hanne Pollen.

Takk til Hanne Pollen for bidraget til denne artikkelen. Hanne er senior landskapsarkitekt hos Sweco Architects og har en mastergradutdanning i landskapsarkitektur.

Vi har alle behov for tilgang til grønne omgivelser og å være tett på naturelementer det er livsviktig, sier Hanne. Dette virker kanskje selvsagt, men vegetasjon og bytrær blir fremdeles nedprioritert i konkurranse med «harde verdier» og er under kontinuerlig press i byene, gjennom fortetting og i nye utbyggingsområder. Den store overvekten av harde flater i byene gir store utfordringer for oss - på mange plan, både fysisk og psykisk – og det fører til massive skader på bygninger og infrastruktur.

De livgivende systemene som omgir oss er helt avhengige av organisk materiale og en artsrik beplantning for ikke å kollapse – insektene og fuglene trenger hjelp av oss for å ivareta dette. I mitt virke som landskapsarkitekt er jeg veldig opptatt av dette. For ikke så lenge siden var fokuset i landskapsarkitekturfaget i stor grad rettet mot estetikk og arkitektoniske verdier. De landskapsprosjektene som var stramt komponerte og med få plantearter, såkalt «monokultur», var ofte forbildene. Jeg strekker meg alltid etter å tilføre skjønnhet i prosjektene og jeg mener at vakre omgivelser er svært viktig å jobbe for, men ønsker samtidig at prosjektene skal levere på miljø. Dette innebærer mer variert plantebruk, med arter som tiltrekker seg pollinerende insekter, ivaretagelse av overvann i åpne løsninger og gjerne med en høy grad av biomasse. Mine idealprosjekter tar inspirasjon fra naturen og naturens prosesser.

Kultivert natur på agendaen

Det å ha naturens prinsipper med seg som landskapsarkitekt tenker jeg er den rådende trenden nå. FNs klimapanels alarmerende rapporter, og den nylig inngåtte naturavtalen krever at byggebransjen og grøntanleggssektoren setter miljøet helt øverst på agendaen fremover. Om vi alle jobber for å tilføre bærekraft på nye måter i prosjektene håper jeg at bransjen på sikt blir mye grønnere, i bokstavelig og ikke-bokstavelig form.

For egen del ønsker jeg å «redde verden litt» i alle prosjektene jeg jobber med. Jeg er opptatt av å ha høye ambisjoner og å strekke meg mot utvikling av nye metoder i bærekraftig retning. Løsningene skal ikke bare fungere rent teknisk-praktisk, men også være til beste for mennesker og gjerne andre dyr også. Med miljøhensyn som rettesnor mener jeg at vi må tåle at uteanleggene innimellom framstår som litt mer rufsete. Jeg håper at mindre kultiverte og ikke så strigla landskap også kan oppfattes som vakre. Jeg synes at høyt gress, med innslag av ugress og visne planter, får en estetisk verdi når jeg vet at dette ivaretar småfugl og insektliv.

Natur og variasjon

Det å være i natur virker inn på nervesystemet – pulsen senkes, hodet klarnes og pusten går jevnere. Skogen er uforutsigbar, med masse små og store detaljer og den forandrer seg kontinuerlig gjennom året. Vi kan ikke gjenskape naturen i byen, til det er den for kompleks – men i mine prosjekter liker jeg å hente ut elementer fra skog og natur og la de være til inspirasjon for utformingen. Som landskapsarkitekt ønsker jeg å tilføre litt mystikk, for å vekke nysgjerrighet og helst også begeistring. Jeg mener at vi kan tørre å være litt «crazy» i prosjektene og gjerne ha med noen surrealistiske innslag. For meg er en viktig dimensjon i landskapsprosjektene at de pirrer sansene og vekker følelser, med blomster, bær, vakre overflater eller med noen rare små detaljer eller lignende. Jeg tenker at vi må legge inn variasjon og noe uforutsigbart– som kan ivareta noe av effekten av å være i naturen, også i våre bebygde omgivelser.

Fagnerd

Jeg har aldri angret på at jeg ble landskapsarkitekt. Dette faget treffer meg veldig godt. Man blir aldri utlært, og det er alltid nye, spennende ting å ta tak i. Jeg ser på meg selv som en fagnerd, og har alltid en ambisjon om å gjøre noe ekstra og banebrytende i mine prosjekter. Som landskapsarkitekt er jeg så heldig at jeg kan nerde på små detaljer og samtidig få jobbe med helhet og komplekse prosjekter, i samspill med andre fag. Det er rett og slett veldig gøy å være landskapsarkitekt – hver dag byr på en godtepose av ulike tema å sysle med! Jeg føler meg svært privilegert som får lov til å holde på med dette.

Landskap i tett by

De senere årene har landskapsarkitekturen knyttet seg enda tettere på bygningsarkitekturen. På grunn av begrenset plass til rådighet – særlig i byene – så har landskapet måttet krype opp på tak og vegger der det ikke er nok plass til nytt landskap. I dag løses oftere boligprosjektenes utearealer som takhager. Dessuten etablererer nærings- og undervisningsbygg i større grad uterommene sine på tak. Etter min mening vil grønne tak og fasader kunne utgjøre viktige brikker i byøkologisk sammenheng – som tilskudd til byens grønne lunger, og som en form for «bynatur».

De senere årene har jeg jobbet med et spennende prosjekt der grønne tak og vegger har utgjort det aller meste av prosjektet. Her har vi jobbet med økosystemtankegang, og planlegger for suksessiv utvikling av vegetasjonen. Det vil benyttes flersjiktet beplantning, samt mange villblomster som er å finne i norsk natur. Ved å kople biotoper på takene og veggene sammen – samt etablere et sirkulært system for gjenbruk av regnvann – så vil disse tiltakene i betydelig grad bidra til håndtering av overvann. I tillegg vil dette ultra-urbane landskapet være en viktig bidragsyter til insekts- og fugleliv, rense bylufta, bidra til temperaturregulering og dempe støy.